Dette innlegget er skrevet som svar på en del av en mappeoppgave gitt i faget IKT i skolen ved Høyskolen i Telemark. Tema for innholdet ble gitt i oppgaveteksten som følger;”Hvilke erfaringer har du med mappevurdering og hvilke vurderingskriterier må være tilstede for at det skal fungere? (Det må her gjøres direkte henvisning til forelesning i uke 14). ”
”Hvordan kan mappevurdering virke positivt inn på lærings- og undervisningsmetode?
”Hvilke tanker har du rundt publisering av arbeidstekster/mappetekster på åpne nett, som for eksempel Blogg, contra lukkede LMS som Fronter”.
Mappevurdering som metode
Etter tre år på lærerhøyskolen ville jeg tro jeg kan gjøre meg opp noen betraktninger omkring mappevurdering som metode. Dette
er nemlig en flittig brukt arbeids- og vurderingsmetode på Høyskolen i Telemark. Mappevurdering hva er så det? På høyskolen har det vært en digital arbeidsmappe der jeg laster opp faglige arbeider, slik at læreren kan vurdere dem. Dette var mitt arbeidsområde på nettet. Jeg kunne velge hvem av mine studenter som skulle ha tilgang. Litt av poenget var da å ha noen som kunne kommentere mine arbeider slik at de på den måten kunne hjelpe meg videre faglig, før de gikk til innlevering, samt gi meg mulighet til egenvurdering av egne produkter.Arbeidene kunne vi så videreutvikle, endre og forbedre hele året, etter at vi hadde fått tilbakemeldinger fra læreren. Målet var da å jobbe prosessorientert. Dette betyr at arbeidene modnes og forhåpentligvis også forbedres når en jobber med dem over tid, for til slutt å ta et utvalg av de beste arbeidene som da ender i en presentasjons- / vurderingsmappe. Dette er i tråd med det vår foreleser ved Høyskolen Hjørdis Hjukse sier om mappeoppgave som metode. Hun skisserer metoden i tre trinn 1. Opprettelse av en arbeidsmappe der arbeid gjennom året arkiveres. 2. Dette er utgangspunkt for viderearbeid med faget og et utvalg etter egenvurdering fører til; 3 en presentasjonsmappe som igjen er grunnlag for vurdering.
Fungerte mappevurdering for meg, etter intensjonen?
Var det slik at mine arbeider virkelig ble bedre? Både og vil jeg si. For å snakke om norsk tekstene fikk alle i klassen felles problem. Utydelige tilbakemeldinger av læreren som ikke fortalte oss verken hvordan vi lå an i faget eller hva som var konkrete mangler ved oppgavene. Tilbakemeldingene var rett og slett ikke noe å jobbe videre med. Dette gjorde den videre arbeidsfasen med tekstene tung. Jeg tenker at lærene her burde gitt klare tydelige tilbakemeldinger omkring hva som var bra, hva en må endre, spesifikt og klart. Dette er i tråd med Hjukses syn, som hevder at tilbakemeldingene bør være læringsstøttende og motivasjonsfremmende de bør beskrive hva de mestrer og samtidig hva som kan bli bedre.
En av hensiktene med en arbeidsmappe er å kunne se tilbake på oppgaver for å se faglig utvikling over tid. Mappevurdering er svært fordelaktig i så måte samt at oppgavene lett lastes opp på nett for vurdering av lærer. Det vil da si at om en student er syk, er i utlandet eller er forhindret på annen måte vil det alikevel være mulig å levere inn sine oppgaver på nett.
Oppgavene som kommer inn digitalt er skrevet på data og er derfor lettere å lese enn om de ble levert inn for eksempel for hånd. Det er litt uvant muligens og ikke levere inn en papirutgave, men i vurderingsøyemed tenker jeg det vil være lettere for lærer å lykkes med likebehandling av studenter, da pen og stygg håndskrift sikkert kan spille heldig eller uheldig inn. Samtidig vil digitale skriveprogram hjelpe til med å luke ut den verste rettskrivningen, sikkert til glede både for lærer og student!
Hvilke vurderingskriterier må til for at det skal fungere?
En forutsetning for at mappevurdering skal fungere er som sagt at det gis gode tilbakemeldinger fra læreren til studenten, som gir mening og konkrete veiledninger om hva eleven bør jobbe videre med. Da det som sagt ikke er lett og vurdere egne arbeider. Hjukse[1] vektla i sinn forelesning at det var viktig at eleven viste hva de blir vurdert på. Så om en har mappevurderinger er det da avgjørende for læreren i forkant, å være tydelig på hva som kreves av elevene og hvordan de er forventet å løse de oppgavene de skal levere, fordi dette er med på å påvirke resultatet. Da vil prosessarbeid være betydningsfullt ved at læreren kan fange opp elever som misforstår oppgaven, slik at de får mulighet til å rette opp dette, før endelig innlevering frist.
Vurdering i henhold til digitale mapper
Det er i henhold til Hjukse to typer vurdering, underveisvurdering og sluttvurdering. Dette kan igjen enten være vurdering ut i fra på forhånd gitte kriterier, kriterierelatert. Det er kriterier relatert ut i fra hva flertallet normalt presterer. En annen vurderingsmåte er normrelatert, eller ipsativ vurdering, som innebærer at eleven vurderes i forhold til seg selv og sin faglige utvikling. Hjukse skriver[2] at disse ulike vurderingsmåtene er en forutsetning i vurderingsarbeidet og viktig dersom eleven skal vurdere seg selv eller andres arbeider. Eleven må i mappearbeider måtte vurdere sin egen faglige fremgang, samtidig vil det virke positivt inn om elever leser hverandres oppgaver, da dette vil gi dem oppfattninger om hvordan andre tolker oppgavens kriterier. Delvis åpene mapper på nett, der elever leser hverandres arbeider, vil da kunne virke læringsfremmende inn.
Forskning i henhold til vurdering sier at det syntes som læringsstøttende tilbakemeldinger er bedre enn karakterer i underveisvurdering.[3] Det er også viktig hevdes det at kriteriene og tilbakemeldingene må bli forstått og bli meningsfulle for mottakeren, aller helst bør elever være med å definere kriteriene[4]. Hjukse skriver særlig om hvordan vurdere elevers sammensatte tekster. Dette er tekster som kombinerer skrift, lyd og bilde i et i et samlet uttrykk. Det er krav om i Kunnskapsløftet (LK 06:42) at elever skal produsere slike tekster, med et utvidet tekstbegrep. Her kan den kommunikative kvalitet, innholdsdimensjonen, tekstoppbygging, språkbruk, rettskrivning og tegnsetting vurderes på lik linje med andre skriftlige arbeider, men hva skjer når en setter til lyd og bilde? Da må en se hvordan lyden og bildene støtter opp under tekstutrykket, budskapet eller virker som tekstutvidere gjennom for eksempel stemningskaper skriver Hjukse.
Skal elever vurdere seg selv i sammensatte tekster kan de stille seg spørsmål om hva ville jeg har frem, klarte jeg å få frem dette, hva utelot jeg og styrket utvalget sluttproduktet? Læreren sier Hjukse, kan vurdere om eleven utnyttet potensialet i de ulike ressursene musikk, tale, bilde, kameraføring o.a. Hvordan lykkes eleven med det multimodale samspillet og sin komposisjon?[5] Videre kan en vurdere kreativitet og nyskapning, estetisk og kunstnerisk uttrykk, etikk og kildebruk, teknisk kvalitet, engasjement og grundighet på arbeidet.[6]
Hun oppsummerer med at læreren må være tydelig med aktivitetens læringsmål, da dette setter fokus på fag og læring. Kriteriene må avklares i forkant, gjerne med elevene og at alle fasene i arbeidet er en viktig del av elevens læringsprosess. Lærerens tilbakemeldinger bør igjen være læringsstøttende og motivasjonsfremmende for å lykkes i å fremme læring hos elevene. De bør si hva eleven mestrer og hva som bør bli bedre skriver hun. I data må man også tenke på hva er det datamaskinen skaper, hva er det eleven har skapt, og hva har hendt i denne symbiosen. Om nevnte kriterier fylles og læreren er bevist på disse overnevnte momentene tenker jeg at mappevurdering vil kunne virke positivt inn på læringsutbytte.
Publisering av arbeids- mappetekster på åpent eller lukkede nett
I dag finnes det åpne nett som eksempelvis blogg, der en kan laste opp bilder tekst lyd, som er lesbart for andre. Det finnes også studieadministrative verktøy som Learning Managment Systems (LMS), som er utviklet for å holde orden på det faglige innholdet, kommunikasjonen og administrasjonen av undervisningsarbeidet. Disse kan være både lukkede, delvis lukkede eller åpne. Eksempel på et utbredt LMS verktøy er Class Fronter. Ungdom i dag er en internett beherskende generasjon. De lever i en interaktiv og digital hverdag og behersker disse og lignende verktøy oftest godt.
Spørsmålet er da om vi skal sette ned restreksjoner for bruk eller hindre tilgangen for dem. Hjukse hevdet en motsatt tankegang. Vi må ikke bygge ytre filter rundt barna sa hun, men indre filtre! I det la hun at vi som lærere må tilrettelegge for bruk av alle disse interaktive nye verktøyene og heller legge opp vår undervisningen slik at vi kan dra nytte av den kunnskapen elever allerede innehar i en og læringssituasjon. Vi må lære de unge om nettvett og gi oppgaver der vi krever målrettet arbeid og arbeidsresultater. Det vil si at elever i skolesammenheng ikke må få lov til å ”flyte ut” på internett i ikke faglig relatert arbeid. For å lykkes med det må en være godt faglig forberedt og gjennomtenkt i oppgaveformuleringer hevdet Hjukse. Her er grep som tidsstyring, gitte søkerord, spesifikke krav med målbare resultat hint for å lykkes med dette tenker jeg.
Hjukse kom inn på hvordan vi som lærere kan utnytte eksempelvis bloggskriving for å fremme læringsutbytte hos elevene. Da kan læreren holde øye med hvor eleven er i sin faglige prosess som ved mappevurderinger, og komme med nødvendige innspill i rett tid. Dette kan øke elevens mulighet for faglige tilbakemeldinger underveis i arbeidet. Elever kan også gjennom nett publiseringer oppfordres til arbeid med sammensatte tekster.
Det går videre an å opprette et wikispace for hver klasse eller hvert fag. Det er et internett ”rom” der elever kan gå inn å si sin mening og publisere tekster eller eksempelvis bok/film anmeldelser. En kan lage et wikispace der alle kan gå inn og redigere, men det vil i skolesammenheng oftest være aktuelt å lage det slik at læreren har kontroll over hvem som kan gå inn og skrive.[7] Det er mange skoler som har opprettet egne slike wiki sider[8], der viktig info om skolen og ting som skjer legges ut. Her er det muligheter for økt foreldrekommunikasjon og innsyn i det som skjer i skolen ved å legge ut bilder og info om eventuelle turer og spesielle fagtemaer.
Konklusjon
Det er i dag mange muligheter i undervisningsarbeidet til en lærer. Hvordan en klarer å utnytte nye læringsverktøy som pc, internett, blogg, wiki, msn/skype (chatte og info utvekslings program) o.a. kommer mye an på lærerens kompetanse og kunnskap på område. Det er nok en fordel å snu om fra å tenke hvordan begrense bruken av nye digitale verktøy til heller å tenke hvordan dra nytte av dem og tilrettelegge for god skikk og bruk av slike. Jeg tenker at LMS og ulike skolespesifikke læringsrom som wiki eller bloggsider vil være helt sentralt i fremtidens skole. Som Hjukse hevdet og min medstudent Iril så fint skriver i sin blogg[9] er at det må være et mål å komme dit at databruken/kjennskapen er så god at en ikke lenger bruker tid på å lære verktøyene, men fokuset er på læring og fag. Da først vil data og digitale verktøy fult ut fungere effektivt for å fremme læring i undervisningsøyemed.
[1] Foredrag 4.4.2008 av Hjørdis Hjukse ved Høyskolen i Telemark på Notodden
[2] Foredragsnotater 4.4.2008 av Hjørdis Hjukse ved Høyskolen i Telemark på Notodden:14
[3] Foredragsnotater 4.4.2008 av Hjørdis Hjukse ved Høyskolen i Telemark på Notodden (Taasen mfl. 2004):15
[4] Foredragsnotater 4.4.2008 av Hjørdis Hjukse ved Høyskolen i Telemark på Notodden (Bjørgen 2007):15
[5] Foredragsnotater 4.4.2008 av Hjørdis Hjukse ved Høyskolen i Telemark på Notodden:18
[6] Foredragsnotater 4.4.2008 av Hjørdis Hjukse ved Høyskolen i Telemark på Notodden:19
[7] http://norskboka.no/wikispaces.htm
[8] http://wiki.fetskolene.no/index.php/Hovedside#Dalen_skole
[9] http://irilsblogg.blogspot.com/
17.JPG)